Hei! En stund siden sist jeg oppdaterte bloggen nå. Har vært opptatt med innspillinger og andre av livets sol- og skyggesider.
Det har vært en innholdsrik sommer. Jeg og min bror Erik i Sirkus Eliassen har hatt sangen vår «Hjem til dæ» på A-lista til NRK P3 i flere uker, og det har vært gøy å se denne uhøytidelige vennegjengsfavoritten vokse og bli til en vaskeekte landeplage. Det hadde vi aldri forventet! Fikk i går vite at den har solgt til gullplate + blitt streamet over en halv million ganger av Spotify- og Wimp-brukere. Det er helt utrolig! (Til dere som får lyst til å amputere hodet når dere hører den: Sorry! Det går nok over snart. :))
En av sommerens morsomste aktiviteter har vært arbeidet med å få ferdig min første solo-singel siden jeg ga ut «Lois Is Happy» for 5 år siden. Den nye singelen heter «På ei bru i Amsterdam», og den har et litt annet lydbilde enn det jeg tidligere har ikledt sangene mine.
Jeg har bestemt meg for ikke lenger å la noen andre få fortelle meg hvem jeg skal være eller hva jeg skal gjøre, og selv om at dette nok vil støte enkelte, er det bedre å bli hatet for den man er enn elsket for noe man ikke er, som Kurt Cobain i Nirvana så presist formulerte det.
Ettersom jeg har hørt mye på synthbasert musikk etter at Second Grace kom ut, ville det ha vært unaturlig og tilgjort ikke å skulle la alle disse timene med lytting (og dans!) få komme til uttrykk i min egen musikk. Jeg har hørt masse på Robyn, Kraftwerk og Deadmau5 m.m., og for å realisere de idéene jeg har hatt for enkelte av de nye sangene jeg har skrevet, har jeg samarbeidet med Ben Kinx.
Ben Kinx er en enormt talentfull produsent og DJ, som folk kommer til å få øynene opp for i årene fremover. Første smakebit på vårt samarbeid kommer altså i form av en underfundig liten elektronisk ballade. Teksten omhandler skjebnen og tilfeldigheter og det å møte nye mennesker eller støte på gamle kjente på de forunderligste steder.
Jeg skrev «På ei bru i Amsterdam» i Amsterdam 3. juni i år, etter mitt første møte med denne vidunderlige byen, hvor jeg tilfeldigvis møtte min venn Simon Lynge, og så ham spille med Emmylou Harris. Det var et inspirerende møte. Enda mer inspirerende var det at verdens vakreste jente syklet forbi meg, ga meg verdens vakreste smil, for så å forsvinne over verdens mest endeløse bro og ut i evigheten. Sommeren er over. Minnene ble til en sang, og nå er sangen endelig ute! Håper du liker den!
Magnus
P.S.: Videoen er laget av Bjørnar Karlsen og meg.
P.P.S.: Jeg har fått en Like-side på Facebook: https://www.facebook.com/magnuseliassen1
